HVA ER TEATER:
Teater er et fagområde innen fremføringskunst. Det fokuserer nesten utelukkende på live utøvere som skaper et selvbærende drama. En fremføring kvalifiserer som dramatisk ved å skape en representasjonell illusjon. Ved en slik bred definisjon har dermed teater vært eksisterende siden meneskets opprinnelse. Dette er et resultat av menneskets tendens til å fortelle historier.
Teater har i årenes løp gitt seg til kjenne i ulike former gjennom tale, bevegelser, musikk, dans, gimmick og visuell kunst. Teater samler dermed de ulike utøvende kunstarter til en samlet artistisk form.
¨
Ordet teater betyr «stedet for å se». De mest vanlige former for teater er tragedier og komedier symbolisert ved teatermaskene. For 4500 år siden var teater av sakrale drama av myten om Osiris og Isis fremført i Egypt årlig gjennom festivaler. Grekerne brukte ofte sine mytologiske karakterer i sine teatralske fremføringer. Grekerne utviklet konsepter som kritisk drama, skuespillerkarriere og teaterarkitektur. Etter Egypterne og grekerne videreutviklet romerne teaterkunsten, deretter britene under middelalderen . Videre tok teater ulike former i Spania, Frankrike, Russland og Italia.
Teater er også velkjent i østen både i Kina, Japan, India og Korea. I det islamsk arabiske området er marioneetteshow og puppetshows populært.
TEATERSTILARTER:
Naturalisme:
Skal gjenskape en perfekt illusjon av realitet gjennom en rekke av dramatiske og teatralske strategier: Detaljerte 3 dimesnjonale settings.
Realistisk gjenskapene skuespill
vekk fra de klassisk aristokratiske dramaene men heller arbeiderklasse protagonist.
En komplett gjenskapning med rollen
Skal gjerne gjenskape mennesker i hverdagen og kanskje et moralsk budskap i det hele.
Realisme:
Roller hvor karakterene er i nærheten av det virkelige liv, med realistisk setting og scene.
Ekspresjonisme:
Anti realistisk ved å se fremføring som distorted, og sannheten blir liggende inni mennesket. Fremføringen kan være urealistisk for å fremme en evig sannhet.
En kulturell bevegelse som begynte med poesi og maling i Tyskland i det 20 århundre. Hensikten er å presentere verden under et ytterst subjektivt perspektiv, dernest ødelegge det voldelig for å oppnå en følelsesmessig effekt og dermed videreformidle personlige stemninger og ideer. Hensikten er å oppleve følelsen av å «være i live». Og emosjonelle opplevelser heller enn fysisk realiteter. Ofte er det angst som bør føles. Ekspresjonistiske stykker dramatiserer ofte en åndelige oppvåkning og lidelser til protoganisten.
Absurdisme:
Den ultimate sannhet er kaos med liten visshet. Der er ingen nødvendighet som driver oss.
Modernisme:
Et bredt konsept som ser på kunst, teater, som på rent vis kan reflektere kritisk på livet.
Postmodernise:
Der finnes flere meninger, og mening er hva du skaper og ikke hva er . Denne framgangsmåten bruker andre medium og knuser aksepterte konvensjoner og praksis.
Klassisk:
En type teater som stoler på forestillingsevnen (derfor begrensede rekvisitter) for å formidle en setting og atmosfæren i et stykke. Klassisk teater inneholder gjerne prosa og dialog med frie vers.